Markus

«Ross the Boss» Hovedtrener for damelaget.

Jobb i Haslum: – Trener damelaget, assistenttrener J2006 og sportslig ansvarlig for ungdomshåndball jenter. 

Hvor lenge har du vært i klubben – Som trener starter jeg på min sjette sesong i Haslum. Var også i Haslumsystemet som spiller mellom 2003 og 2008. 

Trenerutdanning: – Trener 4. Tidligere klubber som trener og spiller:  

Trener: Helset IF (2003-2008), Stabæk (2008-2017), Lommedalens IL (2014-2017), Haslum HK (2017-2019), Bærum Topphåndball (2020-2021), Haslum IL (2017-)  og Haslum HK Damer (2021-)Spiller: Helset IF (1996-2005), Haslum HK (2003-2008), Njård (2008-2014, 2016-2018), ØHIL (2014-2016). Meritter: 6 sølv og bronser i Lerøy/Spar, 5 medaljer i junior NM20 og 3 senior sølv i NM. En haug med opprykk og ett par nedrykk. 

Hvorfor ble det Haslum? Haslum har på mange måter vært min favorittklubb fra jeg som 14-15 åring rett etter år 2000 begynte å følge med på herrelagets kamper. Underholdning fra dag: 1. Der fikk man se en 18 år gammel Helsetgutt i Erlend Mamelund som fremskutt spiller i 5-1, verdens farligste politimann med rød hanekam i forsvar, verdens hardeste skuddarm i Fredrik Dyve og verdens mest underholdene kantspillere i Lasse Steinseth, og etterhvert Lasse Lie. Og etter ett år fikk de en av verdens beste trenere også; i Pål Oldrup. Det var hvertfall feelinga den gang, de var verdens beste; og de gutta skapte en opplevelse for oss som så på. Og siden da har Haslum på mange måter vært min klubb.

Tilhørigheten er viktig for meg, og i tillegg trigger det meg å være en plass hvor det er mulig å skape utvikling. Da jeg slutta etter 9 år i Stabæk i 2017 var Haslum raskt på ballen og ville ha meg med som trener. Da endte jeg opp med å trene 1 div Herrer, G18, J18 og etter litt «mas» fra Lars Finnland ble jeg med damelaget i 3 divisjon også. Dessuten var det praktisk å starte i Haslum, da det bare var 2 meter flytting. 

Beste opplevelse med laget: Opprykket til 1 divisjon med Haslum betydde mye for meg. Det var ikke nødvendigvis gleden over opprykket som var den sterkeste følelsen. Men det var lettelse over å ha oppnådd målet om opprykk sammen med mennesker jeg delte en historie med. En smak av revansje og av det å slå knallhardt tilbake. En smak av tilfredshet over å se at innsats gir resultater. 

Tanker om fjorårssesongen: Fjorårssesongen var en positiv opplevelse for oss. Både mtp. Utvikling, men også resultatmessig. Vi oppnådde vårt resultatmål, som var playoff-plass. Men så er nok de fleste som var med i den playoffen ganske samstemte om at den modellen NHF fant på der, ikke virket verken særlig gjennomtenkt, rettferdig eller god. Og det er fint at den modellen er fjernet med egne regler om både innbyrdes oppgjør og bonuspoeng. Det var vanskelig for oss skjønne noe av, og tilbærmet umulig for Kari og Ola Nordmann å forstå noe av. 

Tanker om sesongen som kommer: Spår en rekordjevn 1 divisjon. Selv kan vi bli nummer 1 og nummer 7. Men klarer vi holde oss skadefrie kommer vi til å være utfordrende å møte for alle lag. Også har vi som vanlig noen jokere vi kommer til å dra opp av hatten. 

Hvorfor skal vi følge Haslum damer i år. For meg handler idrett og spesielt håndball følelser. De følelsene skal vi formidle. Vi ønsker å vise glede når vi er gode, energi når vi ikke er så gode og desperasjon når vi ligger bak. Så vil det nok også komme både sinne, frustrasjon og oppgitthet underveis, men det også følelser som skal formidles. Og det gir oss erfaringer å lære av. Jeg kan ikke si at vi aldri spiller dårlig, men jeg kan si at vi nesten aldri spiller en kjedelig kamp. Vi skal være der når det starter og vi skal være med når det avgjøres.

Hva er lagets sterke side- Jan-Erik Grøndahl. Han er alles oppmann/materialforvalter, hjelpetrener, privatsjåfør, restaurantkompanjong, supporter, støttespiller, samtalepartner og kompis. 99 % oppmøte hver sesong. 

Hvem av spillerne (i Haslum) skal vi se opp for i sesongen som kommer. Motstanderne kan forberede seg på å se opp for hele laget. Vi har en av de bredeste og jevneste troppene i hele 1 divisjon. Og vi kommer ikke til å gi oss på gode dager, ei heller på dårlige dager. Vi skal puste folk i nakken. 

Hvem er favoritter til opprykk: 

Norges Håndballforbund har bestemt at det kun er 1 av 14 lag i 1 divisjon som rykker opp, så det nåløyet der er supertrangt. På papiret i forkant av seriestart er det 5 lag som jeg anser har mulighet til å ta den direkte opprykksplassen. Det er Gjerpen, Oppsal, Follo, Flint og oss. Og rett bak kan både Levanger, Fjellhammer og Glassverket lage trøbbel for alle, og også blande seg inn i topp 5. Både Follo og Flint har mistet noen spillere til større klubber det siste året, men dette er klubber som har drevet godt over tid og skapt gode treningsmiljøer. Og begge lag vil henge med bra i toppen. 

Oppsals nye trenere har i kjent stil hentet inn veldig mange spillere fra andre klubber, fremfor å jobbe med sine egne.  Jeg tror de kan få sving på sakene etterhvert, hvis de tør å bruke stallen sin. Jeg holder Gjerpen som den fremste favoritten. De var nære på i fjor, men tapte for Volda på målstreken. Pål og Anstein er flinke og har i tillegg forsterket stallen sin med noen veldig spennende spillertyper. Noe som gjør at de har fått en bred stall, og vil være vanskelige å forberede seg mot. 

Hvordan er nivået nå etter noen år med Covid. 

Jeg synes det totale nivået på 1 divisjon faktisk har hevet seg. Det er mange lag som har drevet godt og seriøst over tid. Det er en helt annen fysikk og seriøsitet i 1 divisjon nå, sammenlignet med 2019/2020-sesongen. Og jeg tror veldig mange som idag spiller i 1 divisjon vil ta ytterligere steg opp i eliteserien i årene som kommer.  Under covid19-pandemien har vi fått tid til å tenke på, reflektere over, savne og lengte etter håndball og ikke minst savne en hverdag hvor vi møter andre mennesker. Underveis har det utfordret oss til å tenke nytt; men savnet har også motivert oss til å legge ned en sabla jobb for hverandre for å skape videre fremgang, forbedrede relasjoner, nye opplevelser og ikke minst verdifull erfaring. 

Hva gjør du på fritiden: Ser alle kamper i 1 divisjon for kvinner. Men også sport generelt. Og elsker å konkurrere mot mine gamle lagkamerater. Nå i sommer har jeg blitt bitt av basillen både når det kommer til frisbee-golf, men også padeltennis. Ellers pleier jeg å invitere mine gamle lagkompiser fra Helset til brettspill og brusdrikking ca hver 6 uke. 

Ellers lærer meg ting innenfor sære temaer, tabeller og statistikker. Jeg pugger verdens hovedsteder, idrettstabeller, historien om Olsenbanden, VM-historien i fotball, norske statsministre for å nevne noe. 

Av andre sære ting, så kan jeg fødselsdatoen til de fleste spillere jeg har trent mellom 2008 og 2018.  Jeg tror jeg er den eneste i verden som på stående fot kan svare rett på følgende interessante spørsmål: – Hva heter faren til sminkøren i filmene om Olsenbanden ? – Hvem scoret mål for Nederland i VM-finalen i fotball i 1978 ?  (Denne har jeg lært av Stig Tangen, tidligere oppmann i Stabæk)- Hva er hovedstaden i Nauru ? 

JobbAnsatt ved Lønnebakken skole på sjette året. Ansatt i Haslum Håndball på sjette året. 

Personlige målsetninger. Bli strengere. Det innebærer å forby fastfood etter tap.  Utvikle bedre strategier på smalltalk som ikke handler om håndball. 

Lagets målsetninger: Vinne hver enkelt kamp. Bli bedre enn igår. 

Største ønsker for fremtiden: 

– At Håvard Mamelund gjør comeback som trener. – Hente hjem alle toppspillere med håndballfortid i Haslum og/eller Stabæk. (Da blir faktisk Haslum HK Damer det beste laget i verden).  – Løpe 3000-meter på fødselsdatoen min 11.07.   

Følg meg på Sosiale medier.

For de som ønsker det – instagrambruker: msrossa